Hvorfor er det ikke flere norske organisasjoner som ser verdi av AI i egen virksomhet? Teknologien finnes. Den virker. Det vet alle som har begynt å integrere den daglig i eget liv. Dersom du ikke bare trykker på den enkle knappen, men bruker det til å utfordre deg selv og heve kvaliteten på eget arbeid, er det et fantastisk verktøy. Revolusjonerende. Og det kommer bare til å bli bedre.
Så hvorfor er det ikke flere som ser positive effekter? Fordi man ikke gjør det ordentlig. Man gjør det halvveis. Kjøper en Copilot-lisens. Snakker om at AI kommer til å bli viktig, fordi det er riktig ting å si akkurat nå. Men man mener det egentlig ikke. Man endrer ikke måten man jobber på. Fordi man ikke skjønner det.
En som skjønner det, er oljefondssjef Nicolai Tangen. I forrige uke, på åpningen av NM i AI og på NRKs Debatten samme kveld, uttalte han at alle ansatte i Oljefondet har begynt å bruke Claude og Claude Code. En offentlig virksomhet har altså implementert Claude. Tangen fortalte at de i løpet av det siste året har opplevd en produktivitetsvekst på 20 %, og at de ikke planla å si opp noen. Verktøyene ble heller brukt til å heve kvaliteten på arbeidet. Dette viser at det er mulig. Det er et spørsmål om vilje. Et spørsmål om ledelse.
Det betyr ikke at det er lett eller gratis. Ingenting som er verdt å gjøre er enkelt, lett og forbundet med sikkerhet. Slik har det alltid vært, og slik kommer det alltid til å være.
Da norske banker gikk fra fysiske kontorer til nettbank, var det ikke populært. Det krevde investeringer. Det krevde vilje. Det var forbundet med tvil. Men mer enn noe annet krevde det ledelse. Noen som satte retningen og sa: nå gjør vi dette. Vedkommende ventet ikke på at andre skulle gjøre det først. Eller bare kjøpte en nettside fra Microsoft og lot det være med det. Norske banker omgjorde hele forretningsmodellen, strategien og investeringene. I dag er de mer lønnsomme enn noensinne, med like mange ansatte.
Ofte hører jeg at det er risikoer forbundet med AI. Det stemmer. Det er også risiko forbundet med verktøyene vi bruker i dag. Man kan sende en e-post med sensitiv informasjon til feil mottaker. Man kan trykke på en link. Man kan bli hacket. Men vi lever med risikoen og håndterer den. Det samme er tilfellet med AI.
Ingen liker å kjempe mot dårlige systemer for reiseregninger, formatering i Word, PowerPoint og Excel. Eller lete etter gamle filer i en mappestruktur som ligner et spaghettimonster. Eller punche tall manuelt; manuelt transkribere møter og intervjuer. Eller svare på det samme spørsmålet for tjuende gang den dagen. Eller skrive det samme følgebrevet for femte gang den uken. Tro meg. Jeg har vært der selv. Mange ganger.
Hvorfor gjøre meningsløst arbeid, når man kan gjøre meningsfullt arbeid? Det betyr ikke at det vil bli enkelt å kvitte seg med det meningsløse. Det krever innsats. Men det er mulig.
Jeg snakker daglig med personer som ikke forstår hvorfor egen virksomhet ikke har kommet lenger i implementeringen av AI. De tenker at det må være en grunn for det. Årsaken er at det ikke er enkelt. Det krever mot og innsats. Det er forbundet med usikkerhet. Men det er verdt det.
Dette kommer til å skje enten man vil det eller ikke. Det er ingen som husker dem som ikke omfavnet internett. De er glemt. Det samme kommer til å skje med dem som ikke omfavner AI.
Noen sier at AI kommer til å føre til at vi ikke trenger konsulenter. Muligens. Jeg tror ikke det hadde vært noen tragedie. Snarere tvert imot. Men akkurat nå virker det som man trenger dem mer enn noensinne. For ledere virker rådville.
Jeg har aldri vært leder selv, men jeg har hørt at det er ensomt. Spesielt i utfordrende tider, når verden endrer seg. Men det er da ledelse er viktig. Nå er et slikt tidspunkt. Det er tid for ledelse.
Selv om du mener AI ikke er transformativt. Da bør du være åpen om det og kommunisere det. Men ikke si det uten at du mener det. Ikke gjør det halvveis. Gjør det ordentlig. Det lønner seg alltid.